Gilbertgangen, Birkeland mines (Sauda mines), Sauda, Rogaland, Norwayi
| Regional Level Types | |
|---|---|
| Gilbertgangen | Mine |
| Birkeland mines (Sauda mines) | Group of Mines |
| Sauda | Municipality |
| Rogaland | County |
| Norway | Country |
This page is currently not sponsored. Click here to sponsor this page.
Latitude & Longitude (WGS84):
59° 38' 55'' North , 6° 28' 52'' East
Latitude & Longitude (decimal):
Type:
Age:
1600 to 1000 Ma
Geologic Time:
Reference for age:
Geological Survey of Norway. The Ore Database. 1135 - 001, Sauda
Köppen climate type:
Mindat Locality ID:
267972
Long-form identifier:
1:2:267972:6
GUID (UUID V4):
6f4d2f35-12f9-405a-857d-844ec249b372
Other Languages:
Norwegian:
Gilbertgangen, Birkeland sinkgruver, Sauda, Rogaland, Norge
A 20 m long, 2-3 m wide and up to 5-6m tall cut ca 40m east for the Hovedgangen. In the walls, a quartz rich gneiss with variable content of biotite, garnet and sulphides are dominant. The ore zone is not visible, but according to Horneman (1919) it consists of multiple parallel lenses, partly with wedges into the host rock.
Select Mineral List Type
Standard Detailed Gallery Strunz Chemical ElementsMineral List
1 valid mineral.
Rock Types Recorded
Note: data is currently VERY limited. Please bear with us while we work towards adding this information!
Select Rock List Type
Alphabetical List Tree DiagramDetailed Mineral List:
| ⓘ 'Biotite' Formula: K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 Reference: Samson stoll ligger ca. 85 m høyere i terrenget enn Gamle gruve. Den har retning 156° de ytterste 40 m inntil en brå sving mot øst før den forsetter med retning 130° langs en sleppesone (310°/80°). Denne er trolig drevet langs en parallell mineralisert gang (A. Johnsons Minde). Totalt skal stollen være drevet ca. 100 m. Stollen følger er lys grønn, amfibolrik bergart med varierende kobberkis, pyritt og magnetkis disseminasjon. Den overlagres av en pegmatitt med svak kobberkis mineralisering ved inngangen. Sinkblende er ikke observert i fast fjell. På tippen (ca. 400 m³) er det enklere å finne stuffer med kobberkis enn sinkblende, men massiv kobberkis-sinkblende malm i amfibol dominert matriks forekommer (prøve .11). Semi-massiv til kraftig disseminert kobberkis i biotitt-amfibol-kvarts rik bergart finnes både på tipp (.12) og i stollåpningen. Massiv kobberkis rik, magnetkis med kvartsittiske fragmenter er også prøvetatt på tippen (.13). Disse prøvene er også de eneste med noe anrikning av gull fra Saudaforekomsten (0,6-0,9 ppm Au).
|
| ⓘ 'Garnet Group' Formula: X3Z2(SiO4)3 Reference: Samson stoll ligger ca. 85 m høyere i terrenget enn Gamle gruve. Den har retning 156° de ytterste 40 m inntil en brå sving mot øst før den forsetter med retning 130° langs en sleppesone (310°/80°). Denne er trolig drevet langs en parallell mineralisert gang (A. Johnsons Minde). Totalt skal stollen være drevet ca. 100 m. Stollen følger er lys grønn, amfibolrik bergart med varierende kobberkis, pyritt og magnetkis disseminasjon. Den overlagres av en pegmatitt med svak kobberkis mineralisering ved inngangen. Sinkblende er ikke observert i fast fjell. På tippen (ca. 400 m³) er det enklere å finne stuffer med kobberkis enn sinkblende, men massiv kobberkis-sinkblende malm i amfibol dominert matriks forekommer (prøve .11). Semi-massiv til kraftig disseminert kobberkis i biotitt-amfibol-kvarts rik bergart finnes både på tipp (.12) og i stollåpningen. Massiv kobberkis rik, magnetkis med kvartsittiske fragmenter er også prøvetatt på tippen (.13). Disse prøvene er også de eneste med noe anrikning av gull fra Saudaforekomsten (0,6-0,9 ppm Au).
|
| ⓘ Quartz Formula: SiO2 Reference: Samson stoll ligger ca. 85 m høyere i terrenget enn Gamle gruve. Den har retning 156° de ytterste 40 m inntil en brå sving mot øst før den forsetter med retning 130° langs en sleppesone (310°/80°). Denne er trolig drevet langs en parallell mineralisert gang (A. Johnsons Minde). Totalt skal stollen være drevet ca. 100 m. Stollen følger er lys grønn, amfibolrik bergart med varierende kobberkis, pyritt og magnetkis disseminasjon. Den overlagres av en pegmatitt med svak kobberkis mineralisering ved inngangen. Sinkblende er ikke observert i fast fjell. På tippen (ca. 400 m³) er det enklere å finne stuffer med kobberkis enn sinkblende, men massiv kobberkis-sinkblende malm i amfibol dominert matriks forekommer (prøve .11). Semi-massiv til kraftig disseminert kobberkis i biotitt-amfibol-kvarts rik bergart finnes både på tipp (.12) og i stollåpningen. Massiv kobberkis rik, magnetkis med kvartsittiske fragmenter er også prøvetatt på tippen (.13). Disse prøvene er også de eneste med noe anrikning av gull fra Saudaforekomsten (0,6-0,9 ppm Au).
|
Gallery:
List of minerals arranged by Strunz 10th Edition classification
| Group 4 - Oxides and Hydroxides | |||
|---|---|---|---|
| ⓘ | Quartz | 4.DA.05 | SiO2 |
| Unclassified Minerals, Rocks, etc. | |||
| ⓘ | 'Biotite' | - | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| ⓘ | 'Garnet Group' | - | X3Z2(SiO4)3 |
List of minerals for each chemical element
| H | Hydrogen | |
|---|---|---|
| H | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| O | Oxygen | |
| O | ⓘ Quartz | SiO2 |
| O | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| O | ⓘ Garnet Group | X3Z2(SiO4)3 |
| F | Fluorine | |
| F | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| Mg | Magnesium | |
| Mg | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| Al | Aluminium | |
| Al | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| Si | Silicon | |
| Si | ⓘ Quartz | SiO2 |
| Si | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| Si | ⓘ Garnet Group | X3Z2(SiO4)3 |
| K | Potassium | |
| K | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| Ti | Titanium | |
| Ti | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
| Fe | Iron | |
| Fe | ⓘ Biotite | K(Fe2+/Mg)2(Al/Fe3+/Mg/Ti)([Si/Al/Fe]2Si2O10)(OH/F)2 or Simplified: K(Mg,Fe)3AlSi3O10(OH)2 |
References
Sort by
Year (asc) Year (desc) Author (A-Z) Author (Z-A)Reusch, H.; Helland, A.; Holmsen, P.; Vogt, J.H.L. (1885): Beskrivelser over Saude Grubecomps zinkgrube.. Norges geologiske undersøkelse, Bergarkivet. BA 529, 27 pages
Bryn, E. (1918): Rapport og overslag vedrørende Saude zinkgrube. Norges geologiske undersøkelse, Bergarkivet, BA 4521, 12 pages
Horneman, C.H.S. (1919): Rapport over Saude zinkforekomster.;Norges geologiske undersøkelse, Bergarkivet. BA 4522; 20 pages
Carstens, C. W. (1919): Cummingtonite from Sauda. Norsk Geologisk Tidsskrift 5: 351-357
Nordrum, F.S.; van der Wel, D., (1981): Mineral-, stein- og ertsforekomster innen kartblad Sauda M 1:250 000. Mineral, rock and ore deposits within the map-sheet Sauda (1:250 000). Norges geologiske undersøkelse, NGU; Skrifter. 366; 34: 1-58 + map pages
Kristiansen, H. (1989): Birkeland sinkgruver i Sauda- en ny turistattraksjon. NAGS-nytt 16 (4), 18-19
Andersson, M.; Cook, N. J.; Korneliussen , A. & Ottesen, R. T. (2004): Saudaprosjektet -Tipp Raundalen. Mulige miljøkonsekvenser ved deponering av sinkholdig malm. Norges Geologiske Undersøkelse. Rapport 2004-029
Geological Survey of Norway. The Ore Database. 1135 - 001, Sauda. (Last updated 17.okt.2017)
Other Databases
| Link to Geological Survey of Norway: | 4950 |
|---|
Other Regions, Features and Areas containing this locality
This page contains all mineral locality references listed on mindat.org. This does not claim to be a complete list. If you know of more minerals from this site, please register so you can add to our database. This locality information is for reference purposes only. You should never attempt to
visit any sites listed in mindat.org without first ensuring that you have the permission of the land and/or mineral rights holders
for access and that you are aware of all safety precautions necessary.
